Wenches Naturmedisin                                                                                                                       


                                                                                      

                                                          Øreakupunktur /øremedisin/ auricoloterapi 

 

Øreakupunktur og øremedisin er metoder som er basert på det forhold at hele organismen med dens forskjellige deler og funksjoner gjenspeiles i det ytre øret. 

Disse metoder er basert på det forhold at hele organismen med dens forskjellige deler og funksjoner gjenspeiles i det ytre øret. Øreakupunktur er således en bioholografisk metode og i overensstemmelse med prinsippene for ECIWO-biologien.

Historikk:

Hippokrates omtaler en metode til behandling av isjias ved punktur av ørets bakflate, og han nevner også i boken «Om forplantningen» at de gamle egyptere benyttet en slik øremetode som prevensjonsmetode: «De som var blitt skåret i øret, kunne fortsatt ha kjønnsomgang og ejakulere, men bare sæd i mindre mengder og ufruktbar.»

Spesielle former for ørebehandling har således åpenbart spilt en rolle i oldtidens medisin. Også i det gamle Kina ble øret tillagt særlig betydning i medisinen. Under Tang-dynastiet (600-800 e. Kr.) var det en skole med kinesiske akupunktører som anvendte ca. 30 forskjellige punkter i øret.

Den moderne utviklingen av øreakupunktur skyldes den franske legen Paul Nogier. I 1951 registrerte han at noen av hans pasienter som led av kroniske ryggsmerter, var blitt vesentlig bedre etter behandling med brenning i øret hos en kvinne som drev slik behandling som en del av folkemedisinen. Dette fikk ham til å begynne et nitid forskningsarbeide for å kartlegge sammenheng mellom soner/punkter i ørene og sykdommer i forskjellige deler av kroppen. I 1957 publiserte Nogier sine oppdagelser i et tysk tidsskrift for akupunktur. Derved ble øreakupunkturen også kjent i Kina. Kineserne satte i gang store masseundersøkelser som bekreftet Nogiers oppdagelse av øreakupunkturen. Øreakupunkturen har siden vært kjent som en del av kinesisk og internasjonal akupunktur som et «akupunkturens mikrosystem». Kineserne anerkjenner Nogiers oppdagelse, og han er blitt foreslått til Nobelprisen i medisin fra kinesisk hold.

I 1967 oppdaget Nogier at stimulering av et affisert punkt i øret gav et spesielt utslag i den arterielle puls som kan palperes ved håndleddet. Denne reaksjonen ga en ny mulighet til å bestemme aktuelle behandlingspunkter i øret på en mer individuell basis og åpnet for en rekke nye muligheter for diagnostikk og terapi. Nogier har valgt å kalle denne nye utviklingen for «øremedisin» eller aurikulomedisin, til forskjell fra øreakupunktur.

Beskrivelse av behandlingsformen:

De affiserte punkter i ørene som gjenspeiler sykdom eller svakhet i korresponderende del av kroppen, bestemmes i øreakupunkturen først og fremst ved at de er ømfintlige for trykk og ved at de har minsket elektrisk hudmotstand. Man kan derfor benytte dels palpasjonsmetode, dels elektriske punktsøkere.

Punktene kan behandles med forskjellige typer fysiske stimuli: Med nåler som i akupunktur, med elektrisk stimulering av forskjellig art, med trykk eller massasje, med laser, eller endog med injeksjoner av medikamenter. I Kina benyttes meget en metode der man fester frø av en kinesisk urt på punktet og lar pasienten behandle dette selv med trykkmassasje. Man benytter også små nåler som blir stående i punktet gjennom lengre tid (såkalte «semipermanente nåler») for å oppnå en mer kontinuerlig behandling.

I øremedisinen er det utviklet en rekke andre metoder, blant annet bruk av fargefiltre, for mer subtil diagnostikk og terapi. Her er øret inndelt i forskjellig frekvenssoner, et forhold som utnyttes både diagnostisk og terapeutisk.

Hva terapiene brukes for:

Øreakupunktur har et bredt indikasjonsområde idet det kan brukes som egenbehandling eller som støttebehandling ved de fleste typer somatisk sykdom.

En semipermanent nål i øret svarende til operasjonsstedet brukes for å redusere behovet for smertestillende medikamenter etter kirurgiske inngrep. I Kina anvendes øreakupunktur ved behandling av gallesten og nyresten.

Øreakupunktur er blitt meget brukt til avvenning av røkere. Av enda større interesse er anvendelsen i behandling av narkomane. Ved Lincoln Hospital i New York har psykiateren Michael Smith og hans team utviklet NADA-metoden til langtidsbehandling av narkomane der øreakupunktur inngår som en vesentlig del av behandlingsopplegget.

NADA-programmet er et poliklinisk opplegg over 3 måneder som i tillegg til øreakupunktur omfatter sosial- og psykologisk rådgivning, samt urinkontroller. NADA-programmet for behandling av narkomane har fått bred anvendelse i USA, og er anerkjent av rettsvesenet i flere stater som et alternativt opplegg for narkomane lovbrytere. Metoden er tatt opp av Uteseksjonen i Oslo som arrangerte et kurs i NADA-opplegget sommeren 1996, slik at metoden i dag praktiseres ved flere behandlingsinstitusjoner for narkomane i Norge.

Øremedisinen har et enda bredere indikasjonsområde enn øreakupunkturen. Det omfatter blant annet cerebrale funksjonsforstyrrelser og mere psykiske lidelser. En enkel metode med elektrisk behandling av ørepunkter har vært benyttet i behandlingen av dysleksi og anvendes i den franske skolehelsetjenesten.

Forklaringsmåte:

Øreakupunkturen og øremedisinen er utviklet på grunnlag av klinisk forskning. Det er gjort en del forskning med tanke på å finne en nevrofysiologisk forklaring. Øret har en meget komplisert nerveforsyning der flere hjernenerver samt nerverøtter fra nakkehvirvlene er involvert og der det finnes mange fibre fra det autonome nervesystem. Det går kraftige nerveforbindelser til de sensoriske og retikulære kjernene i nervestammen og derfra videre til thalamus og hypotalamus i mellomhjernen. Professor Durinyan mener på dette grunnlag å kunne gi en nevrofysiologisk forklaring på øreakupunkturen og dens virkning på kretsløp, åndedrett, fordøyelsessystem og ikke minst det endokrine (indre sekresjon) system.

Øreakupunktur og lignende metoder, som neseakupunktur, øyeakupunktur, ankelakupunktur, oral akupunktur, Yamamotos nye skalleakupunktur, og hånd- og fotsoneterapi, tilhører de bioholografiske metodene. Disse metodene har fått et nytt teoretisk grunnlag gjennom ECIWO-biologien, og det er i dag rimelig å klassifisere øreakupunkturen og øremedisinen som ECIWO-metoder.

Øreakupunktur er en meget praktisk metode med et stort medisinsk anvendelsesområde. Den er basert på enkle prinsipper og metoden praktiseres i dag over hele verden, og er anerkjent av Verdens Helseorganisasjon som har arrangert møter for å komme frem til en felles internasjonal nomenklatur.


Referanser:


NOU 1998-21

König G. og Wancura I.: Einfürung in die chinesische Ohrakupunkur. Karl F. Haug Verlag 1973.

Nogier P. og Nogier R.: The Man in the Ear. Maisonneuve 1985.

Nogier P.: Treatise of Auricolotherapy. Maisonneuve.

Oleson T. D.: Auricolotherapy Manual - Chinese and Western Systems of Ear Acupuncture. Health Care Alternatives 1990.

Øverbye B. J. : Frisk uten piller - En innføring i øreakupunktur. Hjemmenes Forlag 1981

                                                     til startsiden